Definiera radikalisering
Radikalisering er en prosess hvor mennesker i økende grad slutter seg til ekstreme ideer eller ideologier. Denne prosessen kan skje både i og utenfor grupper og organisasjoner. Selv om radikalisering kan føre til politisk motivert vold og terrorismeer det svært få radikaliserte personer som "definiera radikalisering" opp med å begå vold. Historisk har radikalisering ofte blitt brukt til å beskrive gjennomgripende radikal eller progressiv endring av sosiale, politiske og økonomiske forhold, gjerne i forbindelse med den politiske venstresiden.
Etter årtusenskiftet har begrepet delvis fått en ny betydning. I kjølvannet av de jihadistiske terrorangrepene i USA Det finnes ingen entydig forståelse om hvordan en radikaliseringsprosess foregår, og hva den fører til. Norske sikkerhetsmyndigheter legger vekt på at radikalisering fører til støtte for eller bruk av vold for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Forskere har ofte en litt bredere tilnærming og inkluderer i større grad det idémessige aspektet ved radikalisering.
Denne forståelsen vektlegger at ekstreme ideer ikke alltid fører til ekstreme voldelige handlinger, og at vi definiera radikalisering bør skille mellom holdningsmessig radikalisering og adferdsmessig radikalisering.
Vad är radikalisering?
Til tross for dette skillet kan det være nyttig å se på sammenhengen mellom holdninger og handlinger. Dersom man føler at ens gruppeidentitet til sin nasjon eller religion er truet så kan man utvikle hat og motstand mot utgrupper som påstås å utgjøre en trussel. På bakgrunn av disse holdningene rettferdiggjøres fiendtlige handlinger som vold og hatkriminalitet.
Betydningen av radikalisering avhenger av den sosiale, historiske, politiske og geografiske konteksten det brukes i og av hvilke definiera radikalisering som bruker begrepet. Begrepet radikalisering er dessuten verdiladet og kan brukes for å delegitimere politiske motstandere. Under den arabiske våren i var det eksempelvis flere autoritære ledere som kategoriserte individer som gjennomførte politisk motstand som radikaliserte ekstremister.
Innenfor et liberalt demokrati, slik som Norge, handler radikalisering om en økende avvisning av prinsipper om rettsstatfolkesuverenitetminoritetsbeskyttelse og alle menneskers likeverd. En person som bryter med disse verdiene, enten gjennom holdning eller handling, kan derfor anses som radikalisert. Radikalisering definiera radikalisering aktivistene som tilsluttet seg den høyreekstreme bevegelsen Pegida på midten av tallet, handlet blant annet om aksept av illiberale og ekstreme ideer som tvungen deportasjon av muslimer og forbud mot islam.
Det er ulike måter å forstå hvordan radikaliseringsprosesser foregår. Noen vektlegger faktorer som utenforskap og diskrimineringmens definiera radikalisering er mer opptatt av eksponering for ekstrem ideologigruppedynamikker og rekruttering til ekstreme miljø. Analyser av radikaliseringsprosesser peker også på faktorer som personlighetstrekksosioøkonomisk bakgrunn og oppvekst, samt sosial identitet og emosjonelt felleskap.
Radikaliseringsprosessene blir også forklart gjennom en kombinasjon av press- og motivasjonsfaktorer, og lave barrierer. Med pressfaktorer menes negative sosiale forhold som «presser» et individ ut av et eksisterende miljø og inn i et annet. Eksempler på dette er følelse av å bli krenkettraumatiske opplevelser eller dårlig selvfølelse. Motivasjonsfaktorer derimot handler om forhold som appellerer og trekker individet inn i et nytt ekstremt miljø, slik som respekttilhørighet og spenningssøken.
Barrierer er negative konsekvenser som assosieres med å bli en del av en ekstrem gruppe, som stigmabrudd med venner og familie eller straffeforfølgelse.
Radikalisering og ekstremisme
En slik forståelse blir brukt av praktikerepolitikere og sikkerhetsmyndigheter for å redusere sårbarhet og dermed forebygge radikalisering. Ulike forståelser av radikalisering blir ofte blitt kritisert for å fremme enkle årsakssammenhenger mellom press- og motivasjonsfaktorer og radikalisering, og å legge for stor vekt på individuelle prosesser. Radikaliseringsprosesser er mangfoldige, de foregår både raskt og langsomt, digitalt såkalt nettradikalisering og fysisk, både definiera radikalisering og uten kontakt med allerede radikaliserte individer.
Samtidig finnes det ikke én enkeltfaktor som kan brukes til å forutse hvem som blir radikalisert, og radikaliserte mennesker har heller ikke en entydig profil.
radikalisering
Det vil det alltid være flere mennesker som deler både profil og bakgrunn med radikaliserte individer uten å være radikaliserte selv. Derfor er det misvisende å etablere "definiera radikalisering" enkel årsakssammenheng mellom bestemte livserfaringer utenforskap, identitetskrise eller sosioøkonomisk bakgrunn hvit arbeiderklasse på den ene siden og ekstreme holdninger og handlinger på den andre siden.
Istedenfor kan det være nyttig å se på hvordan mennesker skaper mening om seg selv, samfunnet og «de andre».
Dette perspektivet vektlegger at radikalisering ikke oppstår i et vakuum, men er forankret i, og muliggjort av, den sosiale konteksten hvor individet befinner seg. Fortellingen om at «mennesker med den verste bakgrunnen kan skape den beste fremtiden» ved å forsvare islam mot fiender, kan for eksempel brukes for å skape mening om deltagelse i politisk vold og terrorisme.
Denne fortellingen ble blant annet brukt av Den islamske staten for å rekruttere individer med lav sosioøkonomisk og kriminell bakgrunn. Når det gjelder høyreekstrem radikalisering, kan konspirasjonsteorier om «befolkningsutskiftning», definiera radikalisering jødisk verdensherredømme » og « islamsk invasjon » gi et rammeverk for å forstå definiera radikalisering negative erfaringer med utgrupper muslimer, jødersvarte og brune og sosiale problemer kriminalitet, kvinnediskriminering.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar. Ulike forståelser av radikalisering Avhenger av kontekst Radikalisering i liberale demokratier Årsaker til radikalisering Press Motivasjon Barrierer Begrensninger ved eksisterende forståelser Les mer i Store norske leksikon Litteratur.
Sociology